Hvilket felt jobber du med?

Legg merke til hvem som ofte blir stående utenfor, ikke deltar eller trekker seg unna. Det er ikke alltid de som trenger tilrettelegging sier fra selv. Å se hvem som ikke er med, er første steg for å kunne gjøre noe.

Ikke anta hva andre trenger. Spør personen selv, eller foresatte når det er naturlig, hva som kan gjøre det enklere å delta. Ofte kan en enkel samtale avdekke løsninger du ikke hadde tenkt på.

Det holder ikke å vite at noen faller utenfor. Se etter hva du faktisk kan endre – i aktiviteten, informasjonen, lokalene, tempoet eller måten dere organiserer på. Noen ganger er små, konkrete endringer nok.

Inkludering kan ikke være den enkeltes ansvar alene. Som lærer, trener, leder, arrangør eller arbeidsgiver har du mulighet til å påvirke rammene. Tenk inkludering inn fra starten, i stedet for å vente til noen ber om hjelp.

Se på aktiviteten, arrangementet eller tilbudet før det starter. Kan fysiske hindringer, informasjon, økonomi, tempo, lyd, lys eller andre forhold gjøre det vanskelig for noen å delta? Det er enklere å fjerne barrierer på forhånd enn å løse dem når noen allerede står utenfor.

Snakk med dem det gjelder. Spør hva som fungerer, hva som er vanskelig og hva dere kan gjøre annerledes. De beste løsningene finner du ofte sammen med dem som faktisk møter barrierene.

Det skal ikke kreve mot eller lange forklaringer å be om tilrettelegging. Fortell tydelig hvem man kan kontakte, og gjør det naturlig å si fra om behov – både før og underveis.

Lik behandling betyr ikke alltid at alle trenger det samme. Noen kan ha behov for en annen måte å delta på, mer tid, tydeligere informasjon, pauser eller andre tilpasninger. Juster rammene når det er nødvendig for at flere skal kunne være med.

En løsning fungerer ikke alltid første gang. Spør hvordan det gikk, lytt til tilbakemeldingene og gjør endringer dersom det trengs. Inkludering er noe man må følge opp – ikke noe man blir ferdig med.